Oppgradering av "Byssa" 

Fredag 28.oktober 2022 var det dugnad i foreningens lokaler og den gamle "byssa" ble demontert og fjernet.

Nytt ble installert påfølgende uke. 

Her er det nye kjøkkenet. Veldig flott og moderne.

Tale ved Sjøfartsmonumentet 17.mai 2022 v/Per Tønnessen- formann CSF

Gratulerer med dagen

Siste gang vi holdt tale ved Sjøfartsmonumentet var i 2018, Siden den gang har det ikke vært mulig p.g.a. pandemien. I denne perioden har vi lært mange ting både på godt og ondt. Spesielt hvor viktig det er å ta vare på hverandre og på enkelt menneske.

Jeg har faktisk sett frem til å holde denne talen ved monumentet i dag.             For i de siste årene har vi opplevd mye.

Vi har nå vært gjennom en pandemi periode hvor våre muligheter til sosialt samvær har vært svært redusert.

For oss sjøfolk, som gjennom et lang liv til sjøs har vært vant til lange perioder med adskillelse og minimal kontakt med familie og venner, tror jeg nok at vi har klart å takle dette bedre enn mange andre.

Dette har vært en tung og vanskelig tid for mange både unge og gamle.

Jeg tror vi alle er svært takknemlige for at vi nå ha lagt denne tiden bak oss og igjen kan gjenoppta et naturlig sosialt liv. Det å kunne får besøk av barn og barnebarn er for de flest av oss noe vi setter stor pris på.

Vi er heldige som bor i Norge, ett fritt land med tradisjoner som blir feiret 17.mai.- ikke med militær parader, men med jublene barnetog som sammen med oss voksne hyller den friheten vi har her i landet.

Det har ikke alltid vært slik;

Leo Eitinger var en av de får norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirenes grusomheter etter andre Verdenskrig.  Han har sagt følgende:  Vi må se på enkeltmennesket.  Fordi menneskeverdet er knyttet til enkeltmennesket.

Vi skal fremdeles være oppmerksomme på hvor lett det er å stenge ute eller diskriminere. I dagens samfunnsdebatt bruker mange nettopp OSS og DEM for å skape avstand mellom grupper. Vi glemmer å se enkelt mennesket.

På samme måte ser vi lokalsamfunnet rundt i landart når kommunene blir bedt om å ta imot flyktninger. Mange ønsker ikke å ta imot, ofte på grunn av økonomiske spørsmål, men også fordi vi ikke ser på denne gruppen med mennesker som enkeltindivider som hver for seg har opplevelser som gjør at de har rett til å få opphold i Norge.

Slik gir det mening med de fine ordene som ligger bak Grunnloven. Frihet for enkeltmennesket, likhet og rettferdighet for alle og medmenneskeligheten i brorskapet.

Vi kommer fra en privilegert nasjon, med en jevn og høy levestandard og begunstiget med mer naturressurser enn noen annen småstat kan drømme om.

Likhetsidealet står fortsatt sterkt i Norge, og vi bryr oss om hvorledes andre har det, i positiv forstand.

Tragediene i den senere tid i Ukraina, Syria og Afrika preger oss alle. Vår nasjon deltar både med materiell, penger og menneskelig ressurser for å hjelpe de som lider.

Vi er aktive innen fredsmekling og stiller personell til rådighet både via Nato og FN.

Vi er en ung stat, men vi har gjennomgående en sterk utviklet rettsfølelse og rettferdighetssans.  Av og til harselerer det over disse forholdene.  Det sies noe nedlatende at vi må ikke misjoneres og opptre naivt i forhold til andre land.

Jeg har vanskelig for å ta denne kritikken alvorlig, jeg tror vi er minst like gode europeiske borgere og verdensborgere som andre lands borgere er.  Jeg tror vi trygt kan stå frem med vår egenart og våre idealer, også utenom nasjonaldagen.

Det er viktig at vår tro på oss selv gir utslag i sunn patriotisme og ikke i negativ nasjonalisme.

Vi ser i dag skremmende bilder fra Ukraina hvor Russerne dreper sivilbefolkningen og ødelegger infrastruktur og sivil bebyggelse i deres forsøk på å erobre Ukraina. Ugjerninger og ufattelige lidelser som vi trodde hørte fortiden til, ruller daglig over fjernsynsskjermene våre. Liknende scener har vi ikke sett i Europa side 2. verdenskrig.

Millioner av flykninger fra Ukraina forlater nå landet i hjertet av Europa i et nådeløst regn av bomber og granater i håp om å finne trygghet for seg og sine barn. Mange av dem har endt opp her i Norge

Jeg tror ingen i den vestlige del av verden hadde forventet et slikt angrep midt i hjertet av Europa i vår moderne tid.

Vi har båtflyktninger i Middelhavet fra Afrika, Syria og problemene på Balkan. Deres lidelser er våre lidelser.

Vi har få krigsseilere fra andre verdenskrig igjen blant oss, men vi glemmer dessverre den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak fra 1980 til 1988 som ble kalt Gulfkrigen.

Krigen er en av de største væpnede konflikter siden andre verdenskrig, men dominerte ikke nyhetsbilde. Store regulære slag ble utkjempet. Og byer ble bombet.  Halvparten av de ca. en million menneskelivene som gikk tapt, skal ha vært sivile.

Dette er historien om hvordan et stort, men ennå ukjent antall nordmenn seilte inn i en krigssone. Mange skip ble truffet og sank, andre skip ble skutt i brann

De fleste norske sjøfolkenes opplevelse stammer fra de siste to årene av Gulfkrigen.  Da ble angrepene trappet opp.  Bare i mai 1988 ble 35 skip av ulike nasjonaliteter angrepet.

På selveste 17.mai eksploderte tankskipet Barcelona ved Larak terminalen, og med i eksplosjonen gikk den kristiansandseide slepebåten «Scan Partner» tilhørerne Viking Supply Ships.  Tankskipet ble sprengt i luften og dessverre var «Scan Partner» så nær skipet at den fulgte med i eksplosjonen og gikk til bunns. 3 norske topp offiserer omkom sammen med seks polske sjøfolk

Dette er bare en historie om hvordan noen av dem ble drept eller skadd, og hvordan mange av dem fikk minner og psykiske problemer de vil bære med seg resten av livet.

Ingen vet i dag hvor mange norske sjøfolk som ble drept eller såret i denne krigen mellom Iran og Irak på 1980 tallet.

Vi har i dag en ukjent generasjon krigsseiler som på mange måter sliter med de samme tingene som krigsseilerne fra andre verdenskrig.

Vi har ingen garanti for fred og fordragelighet i all fremtid i Norge.  Men vi vet at vi har en arv som befestes og føres vider til nye generasjoner hver 17.mai.

Denne dagen er det opp til oss selv som nordmenn å ta vare på, enten vi feirer dagen i eller utenfor Norge.

På denne bakgrunn skal vi kjempe for andres rett til frihet, fred, demokrati og menneskerettigheter.

Nasjonaldagen er en umistelig gave, som gir oss en makeløs anledning til å understreke nettopp dette som Nordahl Grieg har uttrykt slik i sine berømte ord.

Frihet og liv er ett,

Så enkelt og uunderværlig

Som menneskets åndedrett.

Med dette ønsker jeg dere alle en fortsatt fin og hyggelig nasjonaldag.

Pågående prosjekter i foreningens regi.

Minnesmerke over sjøfolk;

I 2006 bestemte styret seg for å sende en henvendelse til Kristiansand kommune og foreslå en dugnad for å reise et verdig minnesmerke over de tusener av sjøfolk som har bemannet skip og bidratt til oppbyggingen av en skipsfartsnæring som har vært avgjørende for byens eksistens og vekst gjennom mer enn tre hundre år. Foreløpig er det holdt et møte med ordfører og rådmann, samt et møte med kulturdirektør Dagny Anker Gevelt. Det er hittil kommet positive signaler fra kommunens representanter. En komité er nedsatt i foreningen og et nytt møte fant sted på forsommeren 2007.

Monumentet.

Med mandat fra kulturstyret den 14.11.07, ble det utarbeidet en prosjektplan, datert 07.10.2008, hvor innhold, plassering, kostnader, finansiering, konkurranseform, jury og tidsplan for Sjøfartsmonumentet ble lagt frem.

Sjøfartsmonumentet skal uttrykke Kristiansands identitet som sjøfartsby. Markere sjømannens betydning og gi en verdig minneplass for bruk til seremonier og samlinger. Kort sagt, aktualisere en mindre kjent identitet og historie for byens befolkning og gi sjøfarten en fornyet betydning.

Det vil være av betydning at monumentet får en plassering nær sjøen og har god tilgjengelighet. Monumentet skal stå ytterst på odden mellom lille og store Nodeviga.

Monumentets utforming skal avgjøres gjennom en todelt konkurranse. Først en åpen prekvalifisering. Deretter en lukket konkurranse for de utvalgte kunstnerne.

Prosjektets budsjett er på vel 2 millioner kroner hvor Kristiansand kommune og Christianssands Sjømandsforening dekker halvparten hver.

Sommeren 2009 ble den planlagte totrinns konkurransen igangsatt. Og på høsten samme år ble en rekke aktører innenfor næringslivet i Kristiansand tilskrevet av Christianssands Sjømandsforening og forespurt om mulig sponsing av Sjøfartsmonumentet. Responsen så langt har vært skuffende og kan tyde på at kultur er et lite verdsatt tema i enkelte kretser. Følgende bedrifter, i alfabetisk rekkefølge, har så langt vist positiv interesse og bidratt med midler:

Cultiva

Kristiansand Havn KF

Rasmussengruppen A/S

Sparebanken Pluss

November 2009 ble fem av totalt 61 innsendte forslag til Sjøfartsmonument plukket ut. Den 18. mars 2010 ble vinneren av kunstprosjektet, Sjøfartsmonumentet, med arbeidstittel Ultramarine, utpekt. Vinnerne ble Annika Oskarsson og Thomas Nordstrøm med sitt utkast "16 hav och 64 skepp", en lysskulptur utformet som et fyrtårn med båtformer perforert i tårnet. Båter med tilhørighet til Kristiansand skal primært brukes til dette formål.

Dette blir byens første lysskulptur.

Den 1. april 2011 ble det inngått kontrakt mellom Kristiansand kommune ved kulturetaten og de to svenske kunstnerne. Prosjektet skal være ferdigstilt den 31. august 2012 og avdukes medio september 2012 som del av feiringen av Christianssands Sjømandsforenings 150 års jubileum.